<![CDATA[Kompetanse til leie - Temaer]]>Thu, 30 Sep 2021 01:30:33 +0200Weebly<![CDATA[Hvor raskt kan du tilpasse "seilføringen" i bedriften?]]>Fri, 05 Feb 2021 11:21:03 GMThttp://nautikom.no/temaer/seilskift
Flere bedrifter må bli flinkere til å snu seg raskt; når den daglige driften blir hindret av at et prosjekt krever mye ressurser, så lider bunnlinjen. Man ser det ikke umiddelbart, men når nøkkelpersonell bruker tid på noe som går ut over annen fremdrift, så får det konsekvenser som forplanter seg.

Flaskehalser er dyrt.

Det er litt som når man seiler: Vinden er sjelden jevn, det er ofte både vindbyger og perioder med mindre vind. Regattaseilerne har oppe så mye seil de kan håndtere, for å holde god fart også når det blåser mindre, men det går jo litt hardt for seg i vindbygene. Turseileren setter seil for å takle vindbygene, men mister fart når det løyer litt. Skiftene er for raske til at det er praktisk å endre seilføring dynamisk. På bildet over, så krenger båten for mye, og det går også utover farten.

Er "seilføringen" i bedriften rigget for toppene eller det jevne siget? Det blir jo et valg mellom høy kost (ekstra kapasitet), eller tapt inntekt (minimum bemanning).

Det er ikke lett å bemanne etter behov, selv om flere bransjer har løst det på sin måte; restaurant bransjen har «dynamiske» arbeidskontrakter, skolene har tilkallingsvikarer, og helsevesenet bruker deltidsstillinger. Alle baserer seg på personer som kjenner arbeidsoppgavene, arbeidsstedets rutiner og har nødvendig kompetanse. Slik har de skaffet seg en ekstra kapasitet som kan benyttes ved behov, for å dekke opp aktivitetstopper eller sykefravær. Dette fungerer når man har mange ansatte med nokså like arbeidsoppgaver.

Hvor raskt kan dere sette inn ekstra ressurser i bedriften? Kan dere endre seilføring for å takle vindkulene?

Utfordringen for små og mellomstore bedrifter er at nesten hver person i bedriften har forskjellige arbeidsoppgaver og kompetanse. Faren for midlertidige flaskehalser blir større. Å øke staben med flere fast ansatte er heller ikke lett.

Tanken bak Nautikom AS er å snu dette på hodet; hurtig endring av «seilføring» ligger i at ekstra-ressursen kan hoppe inn i forskjellige roller på kort varsel, gjort mulig gjennom god kjennskap til båten (firmaet og folkene). Da er vi oftere inne i firmaet så det blir kontinuitet, og kan bidra på en fornuftig måte. Det betyr at vi i teorien er «overkvalifisert» for en god del oppgaver, men det er nettopp nøkkelen til å kunne steppe inn kjapt og sømløst.

Happy sailing!
]]>
<![CDATA[Verdien av å være rask]]>Tue, 08 Dec 2020 15:07:37 GMThttp://nautikom.no/temaer/rask
Det ble mye handling på nettet i år og. Ikke nødvendigvis fordi det er billigere, men det er faktisk raskere. Jeg har bestilt noe ved lunsjtid, som så lå på dørmatta før frokost dagen etter. Det har skjedd noe i frakt-Norge.
Poenget her er ikke egentlig netthandel, men det viser at bedrifter som tar tid på alvor, leverer ekstra verdi til sine kunder. Dette tror jeg gjelder i mange bransjer, tid er penger fremdeles.

Time to market

I en del sammenhenger er tid ikke bare kost reduksjon, men tid kan gjøre merkbare utslag på omsetnings tall og inntjening for et produkt hvis lansering fremskyndes eller forsinkes bare med noen uker. I slike prosjekter er det god butikk i å hente inn ekstra ressurser for å avlaste nøkkelpersonell når det kniper, eller helst litt før.
Produktutvikling er jo en type prosjekt som har flere faser, hvor kompetanse og ressursbruk varierer, blant annet fordi deler av prosjektet leveres av underleverandører. Å kjøre et utviklingsprosjekt med en fast stab er nesten umulig hvis man skal få et nytt produkt ut i markedet så raskt som mulig.

Rask omstilling

Bedrifter vil få behov for å omstille seg fremover, det vil si, i enkelte bransjer er omstilling en kontinuerlig prosess, og ikke noe man gjør hvert 5. år. Omstilling betyr at de ansatte får endringer i roller og funksjoner, og det innebærer en personalkabel som av og til ikke går helt opp. De bedriftene som greier å gjennomføre endringer effektivt vil bli mer konkurransedyktige samtidig som en rask omstilling vil spare skremmende mye penger.
Så det gjelder å få opp tempoet, organisasjoner i omstilling knirker, og det går ut over butikken. I slike prosesser er det fornuftig å kunne bruke midlertidige innleide ressurser for å få personal kabalen til å gå opp under endringene, men også for å få inn ideer utenifra.

Avlaste nøkkelpersonell!

Tenk litt på den. Hvor er flaskehalsen? Ofte er det nøkkelpersoner som kunne trenge litt avlastning når det topper seg, litt hjelp med oppgaver som ikke ligger i kjernekompetansen, men som også må gjøres. Likevel trenger man assistanse av en med erfaring, uerfaren hjelp kan faktisk virke mot sin hensikt.

Dette er en måte å bruke oss på: Leie en kompetent avlastning.

Det betyr i praksis at vi kan støtte med aktiviteter som vi er godt kvalifisert til, eller helst «overkvalifisert». Å være støtte til en prosjektleder, salgssjef, produktsjef eller COO er jo mye lettere når man allerede har hatt slike roller selv tidligere. Dette fungerer på oppgavebasis og som fjernarbeid, dvs. fleksibelt og etter behov. Når vi etter hvert kjenner firmaet og menneskene, så er det raskt å etablere en slik avlastningsrolle.

Kjente du deg igjen i illustrasjonen over? Er det ting du gjerne kunne hatt hjelp til i en periode?

Tid er penger

Nettbutikkene har skjønt det, de er blitt veldig raske, selv om operativ hurtighet er noe annet enn prosjekter og organisasjonsendringer. Samtidig sier det noe om et markedstilpasset «mindset», som vi vil se i flere bransjer fremover. Det blir fort avveininger på hva man skal gjøre selv, hva skal man gjøre sammen med partnere, hva kan outsources fornuftig, og så videre.
Det handler og om teknologi, en velfungerende nettbutikk av en viss størrelse har automatisert mest mulig, disse har virkelig digitalisert i praksis, en ordre flyter igjennom systemet nærmest uten manuelle funksjoner. Disse butikkene har flyttet forventningsnivået for tjenester; «Vi ringer deg neste uke» fungerer nok ikke så bra etter hvert.

Om et høyere tempo er så bra for oss mennesker er vel en annen diskusjon, men det handler om å unngå negativt stress. Det innebærer å jobbe smart.

]]>
<![CDATA[App’enes forbannelse, er bedriften din smittet?]]>Wed, 07 Oct 2020 13:24:08 GMThttp://nautikom.no/temaer/appsHvordan står det til med digitaliseringen hjemme og i bedriften? Smarte produkter er ikke alltid det samme som smarte systemer.

Hver dings har en app … og en skytjeneste

Begynner huset ditt å bli App-styrt? Dette er kult til å begynne med, men når varmeovnene, støvsugeren, ventilasjonssystemet, og lysene alle har hver sin «App» på mobil og nettbrett hos alle beboerne i huset, med tilhørende brukerkontoer hos alle skytjenestene som følger med, så kan man jo begynne å lure… (og da har jeg utelatt TV og musikkanlegg)
Det er jo i utgangspunktet smart å kunne styre varmeovnene fra «hvorsomhelst», men det betyr at man går via en skytjeneste som sannsynligvis ikke ligger i Norge engang.

Burde ikke dingsene snakke sammen?

Det største problemet med de «smarte» varmeovnene er egentlig at det er overhodet ingen kobling mellom ovnene og f.eks. ventilasjonssystemet, som vel ville vært naturlig. Vi har fått smarte produkter, men uten et system som henger sammen.
Produktleverandørene prøver å låse inn kundene, så det er få som tilbyr et åpent grensesnitt. Hver leverandør har sin App og skykobling. Har du kjøpt en varmeovn med Wifi, så kjøper du nok den neste fra samme produsent.
Det er noen hederlige unntak, f.eks Phillips Hue som både tillater tredjeparts produkter inn i Gateway’en, og har et åpent API hvor andre systemer kan koble seg til lokalt. Et Phillips Hue system er heller ikke avhengig av internet for å funke, altså ingen låsing til en skytjeneste. Gjort riktig.

Enhetlig brukergrensesnitt

Hver for seg ser jo disse appene mer eller mindre strømlinjeformede ut, men det er jo langt fra en enhetlig brukeropplevelse; brukergrensesnittet er låst til produktet du ha kjøpt. Man kan jo investere i et «Smarthus» system, men det krever at produktene du vil styre er integrert i det systemet du kjøper. Her er det selvfølgelig og en egen app og skytjeneste, men brukergrensesnittet kan jo da lages mer enhetlig. NB: Du har nå skaffet deg en ny hobby.

Vertikal digitalisering

Eksemplene over er fra hjemmefronten, men i bedriften din er produkter og subsystemer som ikke snakker sammen ikke bare irriterende; det er skikkelig dyrt. Dessverre har tankegangen hos produktleverandører stort sett vært som for produsentene av varmeovner med Wifi: Sørg for å låse inn kundene i produktspesifikke kontrollsystemer og nå også egne skyløsninger. I det hele tatt bør produkter som leveres med egne skyløsninger få varsellampene til å blinke. Da får man vertikale systemer, og selv om man «digitaliserer», så mister man mye hvis ikke informasjon og kontroll flyter mellom systemene. Det er dette som er essensen i Industri 4.0: Maskinene snakker med hverandre. Det er flyten av informasjon hele veien fra stansemaskinen til lønnssystemet, alt henger jo sammen.
Så hvordan står det til i bedriften din?
  • Er det kobling mellom ventilasjon, adgangskontroll, lys, og varmestyring for å spare energi?
  • Er det integrasjon mellom salg, ordre, produksjon, vedlikehold, faktura, regnskap, og lønn systemene?
  • Er det integrasjon med underleverandører og distributører?
Historisk har det vært dårlig kobling, gjerne splittet opp mellom forskjellige avdelinger, så det er en solid jobb å få dette til å fungere sammen.

En horisontal lagdeling

Så både hjemme og i bedriften gjelder det å ligge unna de vertikale løsningene. Nøkkelen her er åpne standarder, i industrien er dette protokoller som OPC UA, MQTT, og gode gamle Modbus. Dette er viktigst mellom subsystemer, dvs. man kan godt ha trådløse sensorer som leses av en gateway, men hvis gateway’en er avhengig av en proprietær skytjeneste, så har man et problem.
Det er og viktig å tenke på hva som prosesseres hvor, periferienheter blir stadig mer «intelligente», og mye kan gjøres av lokale kontrollere, mens skysystemer er gode til overordnet databearbeiding og monitorering på tvers av flere systemer.
Selv om det krever litt mer innsats i implementeringen, så er systemer som snakker sammen over åpne standarder mye mer hardføre i forhold til endringer, utvidelser og leverandøruavhengighet.
Mange bedrifter har en lang vei å gå, og hjemme så må du kanskje inn på 3 apper for å forlate huset i «bortemodus».
]]>
<![CDATA[Omstilling: Fleksibelt arbeidssted og arbeidstid, pluss dynamisk innleie.]]>Mon, 03 Aug 2020 12:47:54 GMThttp://nautikom.no/temaer/fleksibel
Så var vi i gang igjen etter en anderledes sommer. I vår har vi hørt mye om det å kunne gå på jobben i slips og pyjamasbukse, men det ser vel ut som at ting ikke kommer til å bli som før. Hvordan står det til med bedriftens immunforsvar? Er det endringer på gang?

Nei, det blir ikke som før

Verdensmarkedet er i ferd med å gå på en historisk smell, noe som i praksis betyr konkurser, eierskifter og omstilling. Enkelte bransjer opplever full bonanza, mens andre sitter fast i et mareritt. Siden dette er mekanismer med en viss treghet, så har vi nok bare sett begynnelsen. Legg til litt handelskrig og annen sabelrasling mellom stormakter; forutsigbarheten for de neste 3 årene krever krystallkule. Det eneste som er sikkert er at det blir grov sjø.

I båt, når det blåser opp, så omstiller vi oss; tar rev i seilet, setter i luker og sørger for å ha "enhåndsmat" tilgjengelig. Kursen endres slik at det blir lettere å være på lag med vind og bølger. Å kjøre ut til siden for å vente på  at det går over er liksom ikke noe alternativ.

Lars Hovdan Molden hadde et innlegg i Aftenposten (29 Juli) om næringslivets immunforsvar, hvor en bedrifts dynamiske evner er sentralt. Det vil si en bedrifts evne til å oppdage og gripe nye muligheter, og her er etablerte små og mellomstore bedrifter spesielt sårbare; de er ikke lenger i den dynamiske gründer-fasen, men har heller ikke endrings musklene til en stor bedrift. Fleksibel tilgang på ressurser er noe som kan hjelpe litt i riktig retning.

Fleksibilitet i tid og sted

Litt tilbake til vårens boom av hjemmekontor og tvangsdigitalisering, hvor mange har oppdaget en ny virkelighet der man faktisk kan gjøre jobben sin uavhengig av hvor man oppholder seg, og mange har nok også hatt deler av arbeidsdagen sin utenfor kjernetiden, etter at barna har lagt seg.

Vi leser stadig om bedrifter hvor bruk av hjemmekontor er «sluppet fri», sist ute var vel tyske Siemens, hvor man nå legger opp til at medarbeidere jobber der hvor de føler seg mest effektive, gjerne 2-3 dager i uken andre steder enn på kontoret. Det interessante er at Siemens også tar konsekvensen av en slik fleksibilitet; det blir mer fokus på hva man leverer enn antall timer. Slike endringer i arbeidsforhold og regelverk er nok ikke gjort over natten, men er jo nødvendig for å hente ut en gevinst.

Signalene er likevel tydelige: Kunnskaps-arbeidere, det vil si alle de som nå har kunnet gjøre jobben sin mer eller mindre fra hjemmekontor, ligger an til endring i sin arbeids-hverdag. De bedriftene som gjør dette riktig, vil hente ut effektivisering og fleksibilitet som vil bli svært merkbar.

Det betyr ikke at alle skal jobbe fra kjøkkenbenken fremover, men at fysisk fast kontorplass og fast 37.5 timers uke med kjernetid mellom 9 og 15 blir utfordret.

Fleksibilitet i kapasitet og kompetanse

Hvordan skal norske bedrifter kunne fornye seg, samtidig som daglig drift fungerer? Fornyelse blir ofte håndtert som prosjekter, og behov for variable ressurser og variabel kompetanse vil få et firma med kun en fast stab til å møte veggen i en eller annen form; manglende prosjekt fremdrift, overarbeidede ansatte, daglig drift nedprioriteres, osv.
I en kompetansebedrift er det de egne faste ansatte som er kjernen, og de er viktige prosjektdeltagere i omstillings prosjekter og ny-utvikling. Samtidig kan det være lurt å hente inn ekstern kompetanse, men passe på at det også fører til kompetanse overføring inn i bedriften. Det vil og føre til at utviklingsprosjekter går raskere og bringer resultater (inntekter) tidligere.

For å få fart på slike prosjekter vil det og være viktig å frigi tid hos egne ansatte, så kan innleid hjelp til den operative daglige driften og være et viktig bidrag. Har man noen ressurser som kan leies inn, og som kjenner bedriften, så blir jo den generelle sårbarheten til bedriften ogredusert.

Dynamisk innleie

Vi vil nok se mer bruk av innleide fleksible ressurser, som brukes til å avhjelpe topper og som kapasitet/kompetanse i prosjekter. Med en riktig balanse mellom egne fast ansatte og «assosierte» medarbeidere, kan man oppnå gevinster med bedre tilgang på dynamisk kapasitet, mangfold, og nye ideer.

I bedrifter med fleksibilitet i «tid og sted» hos sine ansatte, kan også innleide ressurser bidra uten å møte hver dag på kontoret, bidra på deltids basis, og bidra fleksibelt uten å være låst til tidspunkt. Dette fungerer best hvis man har en «pool» av ressurser som etterhvert blir kjent med bedriften, derfor er korte oppdrag og deltid måten å gjøre det på, siden de som leies inn nødvendigvis må jobbe for flere bedrifter. Dette er ikke enkelt, men det er viktig å se på hvordan innleid personale og konsulenter kan brukes mer effektivt, i tillegg til at de ansatte også får en endret hverdag med mer fleksibilitet.

Jeg er redd mange bedrifter vil begrense seg til å tillate arbeid i pyjamasbukse noen dager i uken, uten å egentlig ta tak i potensialet for å bedre bedriftens dynamiske evner.

Det ville være synd.
]]>
<![CDATA[Hullbilder, båt og produktledelse]]>Thu, 28 May 2020 10:08:24 GMThttp://nautikom.no/temaer/hullbilder
Det går mot en langhelg med sommervær og båtliv i Oslofjorden, så jeg tenkte det kunne være passende skrive litt om «hullbilder» ; plasseringen av hull som trengs for å montere noe, med dimensjoner og toleranser.
Enkel montering er viktigere enn man skulle tro, jeg har jobbet med et produkt hvor minst 2 konkurrenter kopierte hullbildet vårt på sine nye produkter, for å kunne komme lettere inn på markedet.

For en tid tilbake var nabobåten min litt uheldig med landingen, sneiet borti baugen vår og moste lanternen. En slik lanterne er montert på en brakett av syrefast stål, og ikke noe du har lyst til å lage flere hull i. Etter en rask sjekk ble jeg positivt overrasket: Lanternen, en Aqua Signal Series 25 er fremdeles lagervare! Produktet må være over 20 år gammelt, og min har fungert i 17år. Som de sa på Trebåten: «Det er rart ikke flere bruker disse, de er nesten evigvarende, men koster litt mer.»

Det betyr at jeg i en verden hvor det kommer nye modeller av alt mulig på løpende bånd, og hvor ingenting passer sammen, så er det et produkt som er uendret etter så mange år. Det er bare å bytte lanternen uten å endre monteringen!

Dette er bra, men jeg kunne jo godt tenkt meg en LED lanterne når jeg først var i gang, Aqua Signal series 25 har har kun tradisjonelle glødepærer. Aqua Signal har nye LED lanterner som tilsvarer series 25, men monteringen er anderledes, designet er selvfølgelig mye smekrere og strømforbruket er en brøkdel.

I produkt sammenheng er begrepet «Form, Fit, & Function» sentralt, dvs at man kan lage nye versjoner av et produkt, så lenge størrelse, montering og funksjon er identisk, eller i hvert fall kompatibel. Da kan man rasjonalisere produksjon, optimalisere løsning osv. med redusert kost på et produkt, men selge det som det samme produktet eller som en kompatibel versjon.

Dette kunne Aqua Signal sikkert å ha gjort med sin Series 25, men så enkelt er det ikke alltid, så jeg kan anta at Product Manager må ha vurdert ca. slik:

1) Lanterner må ha en rekke maritime godkjenninger for å kunne selges worldwide. All endring krever ny testing/godkjenning. Signifikant kostnad.

2) Markedet for Series 25 er nok begrenset, de som allerede er i bruk er «nesten evigvarende», og salg er som erstatning av samme produkt. Folk kjøper det fordi de må, og produktet kan prises deretter, det at det fremdeles er tilgjengelig er positivt. OK inntjening.

3) Lager man en ny modell og ofrer bakover-kompatibilitet, så blir det nye produktet mer konkurransedyktig i i ny installasjons markedet. Her har Aqua Signal riktignok gjort litt begge deler, ettersom Series 34 LED mastetopp lanterne passer i monterings-sokkelen for Series 40.

Jeg har en 17 år gammel Series 40 i mastetoppen, så her blir det nok en Series 34 snart.

]]>