<![CDATA[Kompetanse til leie - Temaer]]>Wed, 09 Dec 2020 04:00:59 +0100Weebly<![CDATA[Verdien av å være rask]]>Tue, 08 Dec 2020 15:07:37 GMThttp://nautikom.no/temaer/rask
Det ble mye handling på nettet i år og. Ikke nødvendigvis fordi det er billigere, men det er faktisk raskere. Jeg har bestilt noe ved lunsjtid, som så lå på dørmatta før frokost dagen etter. Det har skjedd noe i frakt-Norge.
Poenget her er ikke egentlig netthandel, men det viser at bedrifter som tar tid på alvor, leverer ekstra verdi til sine kunder. Dette tror jeg gjelder i mange bransjer, tid er penger fremdeles.

Time to market

I en del sammenhenger er tid ikke bare kost reduksjon, men tid kan gjøre merkbare utslag på omsetnings tall og inntjening for et produkt hvis lansering fremskyndes eller forsinkes bare med noen uker. I slike prosjekter er det god butikk i å hente inn ekstra ressurser for å avlaste nøkkelpersonell når det kniper, eller helst litt før.
Produktutvikling er jo en type prosjekt som har flere faser, hvor kompetanse og ressursbruk varierer, blant annet fordi deler av prosjektet leveres av underleverandører. Å kjøre et utviklingsprosjekt med en fast stab er nesten umulig hvis man skal få et nytt produkt ut i markedet så raskt som mulig.

Rask omstilling

Bedrifter vil få behov for å omstille seg fremover, det vil si, i enkelte bransjer er omstilling en kontinuerlig prosess, og ikke noe man gjør hvert 5. år. Omstilling betyr at de ansatte får endringer i roller og funksjoner, og det innebærer en personalkabel som av og til ikke går helt opp. De bedriftene som greier å gjennomføre endringer effektivt vil bli mer konkurransedyktige samtidig som en rask omstilling vil spare skremmende mye penger.
Så det gjelder å få opp tempoet, organisasjoner i omstilling knirker, og det går ut over butikken. I slike prosesser er det fornuftig å kunne bruke midlertidige innleide ressurser for å få personal kabalen til å gå opp under endringene, men også for å få inn ideer utenifra.

Avlaste nøkkelpersonell!

Tenk litt på den. Hvor er flaskehalsen? Ofte er det nøkkelpersoner som kunne trenge litt avlastning når det topper seg, litt hjelp med oppgaver som ikke ligger i kjernekompetansen, men som også må gjøres. Likevel trenger man assistanse av en med erfaring, uerfaren hjelp kan faktisk virke mot sin hensikt.

Dette er en måte å bruke oss på: Leie en kompetent avlastning.

Det betyr i praksis at vi kan støtte med aktiviteter som vi er godt kvalifisert til, eller helst «overkvalifisert». Å være støtte til en prosjektleder, salgssjef, produktsjef eller COO er jo mye lettere når man allerede har hatt slike roller selv tidligere. Dette fungerer på oppgavebasis og som fjernarbeid, dvs. fleksibelt og etter behov. Når vi etter hvert kjenner firmaet og menneskene, så er det raskt å etablere en slik avlastningsrolle.

Kjente du deg igjen i illustrasjonen over? Er det ting du gjerne kunne hatt hjelp til i en periode?

Tid er penger

Nettbutikkene har skjønt det, de er blitt veldig raske, selv om operativ hurtighet er noe annet enn prosjekter og organisasjonsendringer. Samtidig sier det noe om et markedstilpasset «mindset», som vi vil se i flere bransjer fremover. Det blir fort avveininger på hva man skal gjøre selv, hva skal man gjøre sammen med partnere, hva kan outsources fornuftig, og så videre.
Det handler og om teknologi, en velfungerende nettbutikk av en viss størrelse har automatisert mest mulig, disse har virkelig digitalisert i praksis, en ordre flyter igjennom systemet nærmest uten manuelle funksjoner. Disse butikkene har flyttet forventningsnivået for tjenester; «Vi ringer deg neste uke» fungerer nok ikke så bra etter hvert.

Om et høyere tempo er så bra for oss mennesker er vel en annen diskusjon, men det handler om å unngå negativt stress. Det innebærer å jobbe smart.

]]>
<![CDATA[App’enes forbannelse, er bedriften din smittet?]]>Wed, 07 Oct 2020 13:24:08 GMThttp://nautikom.no/temaer/appsHvordan står det til med digitaliseringen hjemme og i bedriften? Smarte produkter er ikke alltid det samme som smarte systemer.

Hver dings har en app … og en skytjeneste

Begynner huset ditt å bli App-styrt? Dette er kult til å begynne med, men når varmeovnene, støvsugeren, ventilasjonssystemet, og lysene alle har hver sin «App» på mobil og nettbrett hos alle beboerne i huset, med tilhørende brukerkontoer hos alle skytjenestene som følger med, så kan man jo begynne å lure… (og da har jeg utelatt TV og musikkanlegg)
Det er jo i utgangspunktet smart å kunne styre varmeovnene fra «hvorsomhelst», men det betyr at man går via en skytjeneste som sannsynligvis ikke ligger i Norge engang.

Burde ikke dingsene snakke sammen?

Det største problemet med de «smarte» varmeovnene er egentlig at det er overhodet ingen kobling mellom ovnene og f.eks. ventilasjonssystemet, som vel ville vært naturlig. Vi har fått smarte produkter, men uten et system som henger sammen.
Produktleverandørene prøver å låse inn kundene, så det er få som tilbyr et åpent grensesnitt. Hver leverandør har sin App og skykobling. Har du kjøpt en varmeovn med Wifi, så kjøper du nok den neste fra samme produsent.
Det er noen hederlige unntak, f.eks Phillips Hue som både tillater tredjeparts produkter inn i Gateway’en, og har et åpent API hvor andre systemer kan koble seg til lokalt. Et Phillips Hue system er heller ikke avhengig av internet for å funke, altså ingen låsing til en skytjeneste. Gjort riktig.

Enhetlig brukergrensesnitt

Hver for seg ser jo disse appene mer eller mindre strømlinjeformede ut, men det er jo langt fra en enhetlig brukeropplevelse; brukergrensesnittet er låst til produktet du ha kjøpt. Man kan jo investere i et «Smarthus» system, men det krever at produktene du vil styre er integrert i det systemet du kjøper. Her er det selvfølgelig og en egen app og skytjeneste, men brukergrensesnittet kan jo da lages mer enhetlig. NB: Du har nå skaffet deg en ny hobby.

Vertikal digitalisering

Eksemplene over er fra hjemmefronten, men i bedriften din er produkter og subsystemer som ikke snakker sammen ikke bare irriterende; det er skikkelig dyrt. Dessverre har tankegangen hos produktleverandører stort sett vært som for produsentene av varmeovner med Wifi: Sørg for å låse inn kundene i produktspesifikke kontrollsystemer og nå også egne skyløsninger. I det hele tatt bør produkter som leveres med egne skyløsninger få varsellampene til å blinke. Da får man vertikale systemer, og selv om man «digitaliserer», så mister man mye hvis ikke informasjon og kontroll flyter mellom systemene. Det er dette som er essensen i Industri 4.0: Maskinene snakker med hverandre. Det er flyten av informasjon hele veien fra stansemaskinen til lønnssystemet, alt henger jo sammen.
Så hvordan står det til i bedriften din?
  • Er det kobling mellom ventilasjon, adgangskontroll, lys, og varmestyring for å spare energi?
  • Er det integrasjon mellom salg, ordre, produksjon, vedlikehold, faktura, regnskap, og lønn systemene?
  • Er det integrasjon med underleverandører og distributører?
Historisk har det vært dårlig kobling, gjerne splittet opp mellom forskjellige avdelinger, så det er en solid jobb å få dette til å fungere sammen.

En horisontal lagdeling

Så både hjemme og i bedriften gjelder det å ligge unna de vertikale løsningene. Nøkkelen her er åpne standarder, i industrien er dette protokoller som OPC UA, MQTT, og gode gamle Modbus. Dette er viktigst mellom subsystemer, dvs. man kan godt ha trådløse sensorer som leses av en gateway, men hvis gateway’en er avhengig av en proprietær skytjeneste, så har man et problem.
Det er og viktig å tenke på hva som prosesseres hvor, periferienheter blir stadig mer «intelligente», og mye kan gjøres av lokale kontrollere, mens skysystemer er gode til overordnet databearbeiding og monitorering på tvers av flere systemer.
Selv om det krever litt mer innsats i implementeringen, så er systemer som snakker sammen over åpne standarder mye mer hardføre i forhold til endringer, utvidelser og leverandøruavhengighet.
Mange bedrifter har en lang vei å gå, og hjemme så må du kanskje inn på 3 apper for å forlate huset i «bortemodus».
]]>
<![CDATA[Omstilling: Fleksibelt arbeidssted og arbeidstid, pluss dynamisk innleie.]]>Mon, 03 Aug 2020 12:47:54 GMThttp://nautikom.no/temaer/fleksibel
Så var vi i gang igjen etter en anderledes sommer. I vår har vi hørt mye om det å kunne gå på jobben i slips og pyjamasbukse, men det ser vel ut som at ting ikke kommer til å bli som før. Hvordan står det til med bedriftens immunforsvar? Er det endringer på gang?

Nei, det blir ikke som før

Verdensmarkedet er i ferd med å gå på en historisk smell, noe som i praksis betyr konkurser, eierskifter og omstilling. Enkelte bransjer opplever full bonanza, mens andre sitter fast i et mareritt. Siden dette er mekanismer med en viss treghet, så har vi nok bare sett begynnelsen. Legg til litt handelskrig og annen sabelrasling mellom stormakter; forutsigbarheten for de neste 3 årene krever krystallkule. Det eneste som er sikkert er at det blir grov sjø.

I båt, når det blåser opp, så omstiller vi oss; tar rev i seilet, setter i luker og sørger for å ha "enhåndsmat" tilgjengelig. Kursen endres slik at det blir lettere å være på lag med vind og bølger. Å kjøre ut til siden for å vente på  at det går over er liksom ikke noe alternativ.

Lars Hovdan Molden hadde et innlegg i Aftenposten (29 Juli) om næringslivets immunforsvar, hvor en bedrifts dynamiske evner er sentralt. Det vil si en bedrifts evne til å oppdage og gripe nye muligheter, og her er etablerte små og mellomstore bedrifter spesielt sårbare; de er ikke lenger i den dynamiske gründer-fasen, men har heller ikke endrings musklene til en stor bedrift. Fleksibel tilgang på ressurser er noe som kan hjelpe litt i riktig retning.

Fleksibilitet i tid og sted

Litt tilbake til vårens boom av hjemmekontor og tvangsdigitalisering, hvor mange har oppdaget en ny virkelighet der man faktisk kan gjøre jobben sin uavhengig av hvor man oppholder seg, og mange har nok også hatt deler av arbeidsdagen sin utenfor kjernetiden, etter at barna har lagt seg.

Vi leser stadig om bedrifter hvor bruk av hjemmekontor er «sluppet fri», sist ute var vel tyske Siemens, hvor man nå legger opp til at medarbeidere jobber der hvor de føler seg mest effektive, gjerne 2-3 dager i uken andre steder enn på kontoret. Det interessante er at Siemens også tar konsekvensen av en slik fleksibilitet; det blir mer fokus på hva man leverer enn antall timer. Slike endringer i arbeidsforhold og regelverk er nok ikke gjort over natten, men er jo nødvendig for å hente ut en gevinst.

Signalene er likevel tydelige: Kunnskaps-arbeidere, det vil si alle de som nå har kunnet gjøre jobben sin mer eller mindre fra hjemmekontor, ligger an til endring i sin arbeids-hverdag. De bedriftene som gjør dette riktig, vil hente ut effektivisering og fleksibilitet som vil bli svært merkbar.

Det betyr ikke at alle skal jobbe fra kjøkkenbenken fremover, men at fysisk fast kontorplass og fast 37.5 timers uke med kjernetid mellom 9 og 15 blir utfordret.

Fleksibilitet i kapasitet og kompetanse

Hvordan skal norske bedrifter kunne fornye seg, samtidig som daglig drift fungerer? Fornyelse blir ofte håndtert som prosjekter, og behov for variable ressurser og variabel kompetanse vil få et firma med kun en fast stab til å møte veggen i en eller annen form; manglende prosjekt fremdrift, overarbeidede ansatte, daglig drift nedprioriteres, osv.
I en kompetansebedrift er det de egne faste ansatte som er kjernen, og de er viktige prosjektdeltagere i omstillings prosjekter og ny-utvikling. Samtidig kan det være lurt å hente inn ekstern kompetanse, men passe på at det også fører til kompetanse overføring inn i bedriften. Det vil og føre til at utviklingsprosjekter går raskere og bringer resultater (inntekter) tidligere.

For å få fart på slike prosjekter vil det og være viktig å frigi tid hos egne ansatte, så kan innleid hjelp til den operative daglige driften og være et viktig bidrag. Har man noen ressurser som kan leies inn, og som kjenner bedriften, så blir jo den generelle sårbarheten til bedriften ogredusert.

Dynamisk innleie

Vi vil nok se mer bruk av innleide fleksible ressurser, som brukes til å avhjelpe topper og som kapasitet/kompetanse i prosjekter. Med en riktig balanse mellom egne fast ansatte og «assosierte» medarbeidere, kan man oppnå gevinster med bedre tilgang på dynamisk kapasitet, mangfold, og nye ideer.

I bedrifter med fleksibilitet i «tid og sted» hos sine ansatte, kan også innleide ressurser bidra uten å møte hver dag på kontoret, bidra på deltids basis, og bidra fleksibelt uten å være låst til tidspunkt. Dette fungerer best hvis man har en «pool» av ressurser som etterhvert blir kjent med bedriften, derfor er korte oppdrag og deltid måten å gjøre det på, siden de som leies inn nødvendigvis må jobbe for flere bedrifter. Dette er ikke enkelt, men det er viktig å se på hvordan innleid personale og konsulenter kan brukes mer effektivt, i tillegg til at de ansatte også får en endret hverdag med mer fleksibilitet.

Jeg er redd mange bedrifter vil begrense seg til å tillate arbeid i pyjamasbukse noen dager i uken, uten å egentlig ta tak i potensialet for å bedre bedriftens dynamiske evner.

Det ville være synd.
]]>
<![CDATA[Hullbilder, båt og produktledelse]]>Thu, 28 May 2020 10:08:24 GMThttp://nautikom.no/temaer/hullbilder
Det går mot en langhelg med sommervær og båtliv i Oslofjorden, så jeg tenkte det kunne være passende skrive litt om «hullbilder» ; plasseringen av hull som trengs for å montere noe, med dimensjoner og toleranser.
Enkel montering er viktigere enn man skulle tro, jeg har jobbet med et produkt hvor minst 2 konkurrenter kopierte hullbildet vårt på sine nye produkter, for å kunne komme lettere inn på markedet.

For en tid tilbake var nabobåten min litt uheldig med landingen, sneiet borti baugen vår og moste lanternen. En slik lanterne er montert på en brakett av syrefast stål, og ikke noe du har lyst til å lage flere hull i. Etter en rask sjekk ble jeg positivt overrasket: Lanternen, en Aqua Signal Series 25 er fremdeles lagervare! Produktet må være over 20 år gammelt, og min har fungert i 17år. Som de sa på Trebåten: «Det er rart ikke flere bruker disse, de er nesten evigvarende, men koster litt mer.»

Det betyr at jeg i en verden hvor det kommer nye modeller av alt mulig på løpende bånd, og hvor ingenting passer sammen, så er det et produkt som er uendret etter så mange år. Det er bare å bytte lanternen uten å endre monteringen!

Dette er bra, men jeg kunne jo godt tenkt meg en LED lanterne når jeg først var i gang, Aqua Signal series 25 har har kun tradisjonelle glødepærer. Aqua Signal har nye LED lanterner som tilsvarer series 25, men monteringen er anderledes, designet er selvfølgelig mye smekrere og strømforbruket er en brøkdel.

I produkt sammenheng er begrepet «Form, Fit, & Function» sentralt, dvs at man kan lage nye versjoner av et produkt, så lenge størrelse, montering og funksjon er identisk, eller i hvert fall kompatibel. Da kan man rasjonalisere produksjon, optimalisere løsning osv. med redusert kost på et produkt, men selge det som det samme produktet eller som en kompatibel versjon.

Dette kunne Aqua Signal sikkert å ha gjort med sin Series 25, men så enkelt er det ikke alltid, så jeg kan anta at Product Manager må ha vurdert ca. slik:

1) Lanterner må ha en rekke maritime godkjenninger for å kunne selges worldwide. All endring krever ny testing/godkjenning. Signifikant kostnad.

2) Markedet for Series 25 er nok begrenset, de som allerede er i bruk er «nesten evigvarende», og salg er som erstatning av samme produkt. Folk kjøper det fordi de må, og produktet kan prises deretter, det at det fremdeles er tilgjengelig er positivt. OK inntjening.

3) Lager man en ny modell og ofrer bakover-kompatibilitet, så blir det nye produktet mer konkurransedyktig i i ny installasjons markedet. Her har Aqua Signal riktignok gjort litt begge deler, ettersom Series 34 LED mastetopp lanterne passer i monterings-sokkelen for Series 40.

Jeg har en 17 år gammel Series 40 i mastetoppen, så her blir det nok en Series 34 snart.

]]>
<![CDATA[Teknologi i nye markeder]]>Tue, 26 May 2020 08:32:04 GMThttp://nautikom.no/temaer/teknologigjenbruk
Å overføre teknologi fra en industri til en annen har flere suksesshistorier, men gir og en rekke utfordringer. Zaptec utviklet verdens mest kompakte elektroniske transformator for bruk i oljeboring. Da oljekrisen (den forrige) traff, greide Zaptec det utrolige å ta teknologien til forbrukermarkedet istedet, og er nå markedsledende på smarte ladesystemer for elbiler.
Må det en krise til før man ser nye muligheter?

Borrelåsen kommer fra romfartsindustrien, Internet var en militær teknologi, det er nok av eksempler på spin-off produkter. Dette gjelder ikke bare produkter; mange norske bedrifter har fått sin dose med prosess ideologi fra japansk bilindustri.

I en bedrift hvor man utvikler skreddersøm, ofte betalt av kunden, slik som oljeindustrien var skrudd sammen, blir kostbildet helt uforenlig med produktifisering og markedspriser. En annen terskel er industristandarder; å hoppe fra offshore til jernbane, bil eller energi vil møte en mur av bransjespesifikke standarder og godkjennings-regimer.

Hvis man snur på problemstillingen: Har man en utviklet basis teknologi, så er det ofte en massiv investering som allerede er gjort, og finner man samarbeidspartnere som kjenner markedet og regimet i segmentet hvor det er et potensiale, så er mye gjort.

Så trenger man noen som kan pakke teknologien i et produserbart format, særlig hvis man skal fra et hightec, kapitalsterkt, prosjektorientert marked til masseproduserte forbruker produkter. Det krever et mindset fra en annen planet, og kanskje en annen bedrift.

Mulighetene ligger der, må vi vente til en krise tvinger oss til å lete? Nøkkelen ligger i kontakt på tvers av industrier og hoder med ideer.

Vel, nå ble vi jo truffet av av en kjedereaksjon av kriser, og leverandørindustrien i Norge som er avhengig av offshore og maritim bransje sitter neppe og venter på at det skal gå over av seg selv.

]]>