Må det en krise til før man ser nye muligheter?
Borrelåsen kommer fra romfartsindustrien, Internet var en militær teknologi, det er nok av eksempler på spin-off produkter. Dette gjelder ikke bare produkter; mange norske bedrifter har fått sin dose med prosess ideologi fra japansk bilindustri. I en bedrift hvor man utvikler skreddersøm, ofte betalt av kunden, slik som oljeindustrien var skrudd sammen, blir kostbildet helt uforenlig med produktifisering og markedspriser. En annen terskel er industristandarder; å hoppe fra offshore til jernbane, bil eller energi vil møte en mur av bransjespesifikke standarder og godkjennings-regimer. Hvis man snur på problemstillingen: Har man en utviklet basis teknologi, så er det ofte en massiv investering som allerede er gjort, og finner man samarbeidspartnere som kjenner markedet og regimet i segmentet hvor det er et potensiale, så er mye gjort. Så trenger man noen som kan pakke teknologien i et produserbart format, særlig hvis man skal fra et hightec, kapitalsterkt, prosjektorientert marked til masseproduserte forbruker produkter. Det krever et mindset fra en annen planet, og kanskje en annen bedrift. Mulighetene ligger der, må vi vente til en krise tvinger oss til å lete? Nøkkelen ligger i kontakt på tvers av industrier og hoder med ideer. Vel, nå ble vi jo truffet av av en kjedereaksjon av kriser, og leverandørindustrien i Norge som er avhengig av offshore og maritim bransje sitter neppe og venter på at det skal gå over av seg selv. Comments are closed.
|
Odd Gilinsky
Temaer rundt det å drive en bedrift, produktledelse, teknologi,.... og livet i båt. Det er flere fellesnevnere enn man skulle tro. Derfor bakgrunnsbilde på svai i solnedgang; det gjelder å ha godt feste samtidig som man dreier etter vinden. Archives
February 2021
Categories
All
|